Dette kan du gjøre hvis du er urolig for et barn

  • 1. Finn ut hvorfor du er urolig
  • 2. Snakk med din leder eller kollega
  • 3. Snakk med foresatte og barnet
  • 4. Finn ut hva som må gjøres

Det første steget er å tenke over sin egen uro. Dette kan være noen punkter som er naturlige å tenke over:

Nyttige linker:

Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling.

Hvilke symptomer, skader, tegn hos barn i kombinasjon med hendelsesforløp er assosiert med fysisk barnemishandling?

Risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Mer informasjon om risiko og beskyttelsefaktorer.

Samarbeid mellom skole og barnevern i bekymringssituasjoner.

Veileder fra BUFDIR om samarbeid mellom skole og barnevern. Opplysningsrett- og plikt. Videre fremgang.

Etter samtale med kollega eller leder kan dere komme frem til en av disse konklusjonene:

Konklusjon: Vi er ikke urolig

Ved en slik konklusjon trenger det ikke å gjøres noe mer.

Viktig: Hvis leder ikke ønsker å gjøre noe med saken, og du som ansatt mener det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, eller blir mishandlet , skal du i følge loven på eget initiativ kontakte  barnevernet.

Konklusjon: Vi er urolig

I de aller fleste tilfellene bør dere snakke med barnet og eller foresatte og i felleskap bli enige om hva dere vil gjøre. Dette kan dere lese mer om under fliken «Snakk med foresatte/ barnet».

Foresatte skal ikke involveres dersom det er mistanke om at barnet blir utsatt for straffbare handlinger ( som f.eks seksuelle overgrep eller fysisk mishandling).

Konklusjon: Vi er usikre

Dere kan drøfte det dere har sett og hørt med barnevernet. Ta da kontakt med Kathrine Sørensen (97993792/76108192)  eller Lill Tove Lyså (97993778/ 76108178)

Etter de to første stegene, gjennomføres samtale med foresatte/ barnet. Ved mistanke om at barnet er utsatt for straffbare forhold, skal foresatte ikke involveres.

  • Presentér det du har sett – ikke det du tror/ mistenker.
  • Deler foresatte din uro / bekymring?
  • Bruk referat/innsatsplan til grunnlag
  • Oppsummer samtalen med kollega / leder. Er dere fremdeles urolig?
  • Gå da videre til flikken «Finn ut hva som må gjøres»

  • For tips og en mer utfyllende veiledning til hvordan du kan gjennomføre samtalen, se her.

Nyttige linker / skjema

Den nødvendige samtalen

Kilde: Borgestadklinikken

«Snakk med meg»

Veileder fra Barne- og likestillingsdepartementet

Dialogisk samtalemetode om vanskelige tema

Artikkel fra organisasjonen «Voksne for barn».

Det finnes tre mulige veier å gå etter samtalen med foresatte og barnet:

1. Vi ordner opp selv:

Finn frem til tiltak og oppfølging i samarbeid med barn og foreldre. Bruk referat/innsatsplan for å konkretisere tiltakene. Vær tydelig på hvem som har ansvaret for videre oppfølging (hvem, hva, hvordan, når). Og husk på å planlegge og å forberede oppfølgings-samtalene. Dersom det ikke blir enighet om et samarbeid, må det vurderes om barnevernet skal innvolveres.

2. Vi trenger støtte fra andre: 

I samarbeid med foresatte og barnet, kan dere finne ut hvem som best mulig kan hjelpe dere. Hvem det er best å samarbeide med, er avhengig av hvilken kommune dere er i, barnets alder og hva uroligheten går ut på. På denne siden kan dere finne mer informasjon om hvem dere kan samarbeide med. Foresatte må samtykke til samarbeid med andre tjenester. Samtykkeskjema finner du her.

3. Uroen og bekymringen er så alvorlig at barnevernet kontaktes: 

Les mer om fremgangsmåten her.

This is a unique website which will require a more modern browser to work!

Please upgrade today!

WP-Backgrounds by InoPlugs Web Design and Juwelier Schönmann